Ronja Gujord - Livet med Cirkus Zorba

Herregud, jeg må bare la min frustrasjon blomstre på bloggen min etter i går å ha vært vitne til verdens tristeste og blodfattige Grand Prix finale. Jeg mener, hvor har verden gjort av alle talentene sine? Jeg prøver ikke å si at det ikke var noen der som var dyktige, men hvorfor stemmer en ikke på de som virkelig kan å synge (merk: Kypros) og heller lar de elendige ligge? Ikke bare var det flaut nok at Norge, etter en så stor hit som Alexander Rybak kom med i fjor sendte europas kjedeligste sang videre til finalen! Og til deg som ønsker å forsvare vår kjære Didrik Solli Tangen - innrøm det - gutten vant fordi han er et glansbilde, IKKE fordi han kan å synge! Og for ikke å snakke om våre kjære naboer i Danmark som nesten scoret seg til topps under avstemmingen - tuller du? Goodbye 2010 og hello 1981!



Og jeg kan ikke skrive denne bloggen uten å nevne Serbia - gutt, jente, tvekjønnet? Vi klarte rett og slett ikke å bestemme oss. Etter å ha sett den mannen opptre satte jeg rett og slett mine tvil ved Serbias frisører. Og sjarmisen fra Belgia som hadde en dødskjedelig uoriginal sang om gitaren sin rodde seg nesten til topps på listen og jeg kan ikke annet enn å lure på hvorfor. Joda, han hadde vakker stemme og sangen var søt, men er det virkelig alt som skal til?



Og en liten oppfordring til alle sangere i Israel, språket deres er ikke ment for en melodi! Å harke seg gjennom en ballade er ikke kunst, det er irriterende og forstyrrende! Og Spania - bakgrunnsartistene var tusen ganger mer talentfulle enn deg....

Men så må en ikke glemme Tyskland, som faktisk stakk av med seieren. Om hun var en verdig vinner? Jeg vet ikke. Men jeg syns uansett ikke hun var den mest talentfulle i konkurransen. I mine øyne skulle enten sjarmisen med den utrolige stemmen fra Kypros eller hun som sang om Tsjernobyl og oppvektsten etter dette fra Ukraina ha vunnet - dette var ekte talenter som desverre ble overkjørt av testosteron, store falske pupper og ikke minst, stemmer fra naboland som ønsker å holde fred i tiden framover...