Ronja Gujord - 19 år og cirkusdirektør

Etter mye fram og tilbake er det nå slik at Peter og jeg er sammen igjen! Selv om vårt tidligere forhold kanskje ikke fungerte som best har vi begge nå inngått en forbedringsavtale og hittils ser den ut til å funke fint:)

Men jeg kan jo ikke fortelle at vi er blitt sammen uten å fortelle hvordan vi ble sammen, kan jeg vel?
Nå skal dere høre;

Etter at det ble slutt for rundt 20 dager siden var jeg glad det var over. Men en dag fikk jeg plutselig et kall og dette kallet var grunnmuren til ett par følelser som plutselig begynte å vokse. Jeg konkluderte det hele med at jeg led av det såkalte "jeg er blitt så avhengig av å ha type at jeg føler meg forferdelig alene uten"-syndromet, og joda, jeg led av dette - men samtidig savnet jeg han, ikke kun som kjæreste men også som person. Så jeg satte meg ned, tenkte noen tanker og kom fram til den konklusjonen at jeg skulle gi han en ny sjanse (siden han hadde tryglet meg om en tidligere). Jeg sendte han meldig og spurte om han fortsatt var våken og etter noen minutter banket han på...

Jeg sa til han at vi trengte å snakke sammen, og jeg så på han at han var sikker på at det ikke kom til å bli noe positivt jeg skulle si. "Jeg tror ikke at..." begynte jeg og jeg så alt håpet forsvinne fra øynene hans. "Jeg tror ikke at...at jeg kan være uten deg noe mer." Når jeg sa dette lyste han opp og var helt sikker på at jeg tullet med han!

Så nå er vi altså tilbake der vi var - og cirkuskjærligheten kan nok en gang blomstre, forhåpentligvis... ;p


Gosh så godt det er å kunne se på det bildet uten at det stikker i hjertet!!!