Med livet i en pose
Akkurat nå føler jeg meg tom. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hva jeg skal tenke eller hva jeg skal håpe på. Livet går så altfor altfor fort og passerer i en hastighet jeg ikke klarer å holde tritt med. Skoleåret er snart over og det er ikke hvilket som helst skoleår - mitt aller siste, iallefall på en stund... De jeg har festet, snakket og ledd med skal alle til hver sin kant av verden og (jeg hater å si det) noen kanskje jeg ser for aller siste gang. Jeg har gjennom de to siste årene klaget over hvor lei jeg er av skole, lekser og plikter, men nå når skolen snart er ferdig, leksene unnagjort og plikter like fjernt som moderne lærere er jeg tom. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre til høsten - for mange muligheter! Jeg har ikke søkt skole så ideen om en utdanning med det første er bortkastet. Jeg vil jobbe, men utenfor landets grenser. Jeg har søkt jobb i Danmark og Sverige, men kroppene bak annonsene trenger folk tvert - jeg må begynne i oktober. Jeg vet ikke hvordan forholdet med Peter ender, han er tross alt fra en annen del av verden og har forpliktet seg til å jobbe med sin partner - iallefall foreløpig. Jeg har endret framtid så mange ganger i løpet av min tid på jorden at jeg nå sitter igjen som et spørsmåltegn på intens leting etter svar. Veterinær, stylist, fotograf, journalist, kosmetolog, økonom, siviløkonom, banksjef, gründer, kirurg - you name it!
Men jeg skal igrunn ikke klage, jeg er tross alt landets eneste kvinnelige cirkusdirektør og trolig en av verdens yngste. Og misforstå meg rett - jeg kunne aldri i verden tenkt meg en annen hverdag, et annet liv og en annen livsstil. Det er cirkus jeg vil drive med og det er cirkus som kommer til å hjemsøke tankene mine (på en postiv måte) helt til min siste dag. Men dette er en business jeg driver halve året og jeg nekter plent å sitte på ræva resten av tiden.

Mest av alt vil jeg henge opp ned på en hest igjen...
Alt jeg vet er at jeg nå bærer livet i en pose og klarer ikke bestemme meg for hvor jeg skal gjøre av den.
Forslag noen ?
Men jeg skal igrunn ikke klage, jeg er tross alt landets eneste kvinnelige cirkusdirektør og trolig en av verdens yngste. Og misforstå meg rett - jeg kunne aldri i verden tenkt meg en annen hverdag, et annet liv og en annen livsstil. Det er cirkus jeg vil drive med og det er cirkus som kommer til å hjemsøke tankene mine (på en postiv måte) helt til min siste dag. Men dette er en business jeg driver halve året og jeg nekter plent å sitte på ræva resten av tiden.

Mest av alt vil jeg henge opp ned på en hest igjen...
Alt jeg vet er at jeg nå bærer livet i en pose og klarer ikke bestemme meg for hvor jeg skal gjøre av den.
Forslag noen ?

Amalie
09.jun.2009 kl.01:01
Lykke til søta mii;€ og jeg kan love deg at det er hvertfall ikke siste gang du ser meg. ;p If you like it or not;p
sten
09.jun.2009 kl.08:14
Solfrid
09.jun.2009 kl.08:54
Nora
09.jun.2009 kl.13:41
Sandra
09.jun.2009 kl.20:42
Ronja
09.jun.2009 kl.23:55
Annbjørg
11.jun.2009 kl.11:20
Ronja
11.jun.2009 kl.13:36